1985 BTB 116 BETÆNKNING OVER FORSLAG TIL FOLKETINGSBESLUTNING OM SIKRING AF RØGFRI MILJØER NR B 116 1985-86, 1. SAMLING

Bilag 1

Nogle af udvalgets spørgsmål og indenrigsministerens svar herpå

Spørgsmål 3

Udvalget udbeder sig en opgørelse over antallet af tobaksrelaterede

sygdomme, opgjort på mænd og kvinder samt på sygdommens art.

Svar

Indenrigsministeriet har i anledning af spørgsmålet indhentet

følgende udtalelse fra sundhedsstyrelsen, som indenrigsministeriet

kan henholde sig til

»En systematisk videnskabelig opgørelse af forekomsten af

tobaksrelaterede sygdomme i Danmark foreligger ikke. Besvarelsen

af spørgsmålet må således basere sig på international

videnskabelig litteratur, således som den bl.a. er gennemgået og

refereret i: »Smoking and Health« - »Report of the Surgeon

general«, US Department of Health, Education and Welfare, 1979,

samt danske og udenlandske videnskabelige artikler.

Begrebet tobaksrelaterede sygdomme omfatter dels kræftsygdomme

(cancerlidelser) og dels kroniske - evt. invaliderende -

lungelidelser.

A. Tobaksrelaterede kræftsygdomme

I. Lungekræft

a) Cigaretrygning er årsagsmæssigt forbundet med lungekræft hos både

mænd og kvinder.

b) Risikoen for at udvikle lungekræft øges i takt med stigende

cigaretrygning, dvs.: antallet af cigaretter, som ryges pr. dag,

længden af den periode, hvori der har været røget, alderen, hvor

tobaksrygning påbegyndes, omfang af inhalation, tjære- og

nikotinindhold af de cigaretter, der ryges, o.a.

c) Dødeligheden af lungecancer hos kvinder stiger hurtigere end hos

mænd. Hvis udviklingen fortsætter, vil lungekræft være den førende

dødsårsag for kvinder i 1980erne (USA, 1979).

I Danmark har den samlede lungekræftssygelighed været stærkt stigende

siden 1943. For mænd synes stigningen siden begyndelsen af

1970erne at have været aftagende, mens der for kvinder ses en

fortsat stærk stigning i lungekræftsforekomsten (Anne Prener og

Ole Møller-Jensen, cancerregisteret, København). Ifølge WHOs

publikation »Mortality in the European region« har stigningen i

lungecancerforekomst hos kvinder fra perioden 1955-59 til perioden

1975-79 været på 11 pct. Denne stigning er den største

registrerede i Europa.

d) Pibe- og cigarrygere har større dødelighed af lungekræft end

ikke-rygere, men deres risiko for at udvikle sygdommen er mindre

end cigaretrygeres.

II. Strubekræft (Larynx-cancer)

Cigaretrygning er årsagsmæssigt relateret til udviklingen af

strubekræft hos både mænd og kvinder. Risikoen for at udvikle

denne kræftform er bl.a. ligefremt proportional med rygningens

omfang, varighed m.v. Pibe- og cigarrygere har næsten samme risiko

for at udvikle strubekræft som cigaretrygere.

III. Mundhulekræft

Epidemiologiske studier tyder på, at tobaksrygning er en betydende

årsagsfaktor for udvikling af mundhulekræft. Risikoen for at

udvikle denne kræftform stiger med det antal cigaretter, som ryges

pr. dag.

Pibe- og cigarrygere har næsten samme risiko for at udvikle

mundhulekræft som cigaretrygere.

IV. Kræft i spiserøret

a) Cigaretrygning er en betydende årsagsfaktor for udvikling af kræft

i spiserøret. Risikoen for at udvikle denne kræftform stiger med

den mængde, som ryges.

b) Risikoen for at udvikle kræft i spiserøret hos pibe- og

cigarrygere er næsten den samme som hos cigaretrygere.

V. Kræft i urinblæren

Epidemiologiske studier har vist en signifikant sammenhæng mellem

cigaretrygning og kræft i urinblæren hos både mænd og kvinder.

VI. Kræft i nyrerne

Cigaretrygning er forbundet med nyrekræft hos mænd. For kvinder er

forholdene for denne kræftform ikke afklaret.

*) er ikke vedlagt betænkningen.

VII. Kræft i bugspytkirtlen

Cigaretrygning kan relateres til kræft i bugspytkirtlen. Adskillige

epidemiologiske studier har påpeget en dosisafhængighed.

Det fremgår af den i fotokopi vedlagte tabel*), der vedrører

mortalitetsrater for cigaretrygere (både mænd og kvinder - bilag

4), at risikoen for at dø af de ovenfor omtalte cancersygdomme som

følge af cigaretrygning øges med en faktor 2-15 ved sammenligning

med en tilsvarende ikke-rygende befolkning.

B. Kroniske lungelidelser

a) Kronisk bronkitis og emfysem (for store lunger) forekommer

hyppigere hos cigaretrygere end hos ikke-rygere. Cigaretrygere har

større risiko for at dø af disse sygdomme end ikke-rygere.

Risikoen er forøget for både mænd og kvinder, der ryger

cigaretter, selv om risikoen er størst for mænd.

b) Cigaretrygere har en øget forekomst af luftvejssymptomer. To af

disse symptomer (hoste og opspyt) er dosisrelaterede.

c) Reduktion af lungefunktionen (som kan måles ved forskellige

undersøgelsesmetoder) er større blandt cigaretrygere end blandt

ikke-rygere.

d) Påvirkning af lungefunktionen kan vises selv hos rygere i yngre

aldersgrupper, og luftvejssymptomer kan påvises hos både teenagers

og voksne, som ryger.

e) Cigar- og piberygere dør hyppigere af luftvejslidelser (kronisk

bronkitis og emfysem) end ikke-rygere, men sygdomsforekomsten er

ikke så stor som hos cigaretrygere.

Det fremgår af det tidligere omtalte bilag 4, at risikoen for at dø

af de her omtalte sygdomme hos cigaretrygere (både mænd og

kvinder) er forøget fra ca. 5 til ca. 14 gange sammenlignet med

risikoen hos ikke-rygere.

Kendskabet til de sygdomme, som kan forårsages af tobaksrygning, var

bl.a. baggrunden for, at sundhedsstyrelsen i september 1985

foreslog indenrigsministeriet at tage initiativ til, at danske

cigaretters tjæreindhold blev reduceret. I marts 1986 aftaltes

mellem indenrigsministeriet og Skandinavisk Tobakskompagni

følgende

- at nedsætte tjæreindholdet i de stærkeste cigaretter med 20 pct.

over en 2-årig periode,

- at der på cigaretpakker og i cigaretreklamer skal stå, at

»sundhedsstyrelsen påpeger, at tobaksrygning er sundhedsskadelig«,

og

- at cigaretter i fremtiden bliver inddelt i 3 kategorier afhængigt

af tjæreindhold, samt at der på pakker og i reklamer skal stå,

hvilken kategori det konkrete cigaretmærke tilhører (mild, middel

eller kraftig).'

Spørgsmål 8

Udvalget anmoder om at få tilsendt eksempler på nuværende og

foreslåede nye advarsler på svenske og islandske tobakspakninger.

Svar

Vedlagt fremsendes eksempler på nuværende advarsler på islandske og

svenske cigaretpakker samt foreslåede nye på svenske.

Spørgsmål 10

I hvilke lande findes der deklarationspligt?

Svar

Indenrigsministeriet har i anledning af spørgsmålet indhentet

følgende udtalelse fra sundhedsstyrelsen, som indenrigsministeriet

kan henholde sig til

»Sundhedsstyrelsen har fra Skandinavisk Tobakskompagni modtaget

information om, at der i følgende lande er lovbefalet pligt til at

deklarere indholdet af skadelige stoffer på cigaretpakker

Belgien, Finland, Frankrig, Holland, Norge, Schweiz, Sverige,

Østrig.

I følgende lande er der frivilligt indgået aftale om deklaration på

cigaretpakninger af indhold af skadelige stoffer: Danmark,

Italien, Vesttyskland og Canada.

Deklaration af indhold af skadelige stoffer i annoncer er lovbefalet

i Sverige, mens der i følgende lande er indgået frivillig aftale

herom: Danmark, Vesttyskland og Canada.

I følgende lande er der forbud mod cigaretannoncer: Finland, Island,

Italien, Norge og Portugal.

I følgende lande er det lovbefalet at bringe advarselstekster imod

cigaretrygning på cigaretpakninger: Belgien, Finland, Frankrig,

Holland, Island, Norge, Portugal, Schweiz, Sverige, Østrig, USA og

Australien.

I følgende lande er der mellem industrien og statsmagten indgået en

frivillig aftale om advarselstekster på cigaretpakninger: Danmark,

Vesttyskland, England, Canada og Japan.

I følgende lande er det lovbefalet at bringe advarselstekster i

annoncer for tobaksvarer: Belgien, Irland, Sverige, Østrig og USA.

I følgende lande er der frivilligt indgået aftale om advarselstekster

i cigaretannoncer: Danmark, Vesttyskland, England, Canada,

Australien og Japan.

I følgende lande er der nedlagt forbud mod annoncering af

tobaksvarer: Finland, Island, Italien, Norge og Portugal.«

Spørgsmål 13

I hvilken regie kunne et tobaksskaderåd tænkes oprettet?

Vil eksempelvis forebyggelsesrådet kunne påtage sig opgaven, såfremt

de fornødne midler blev bevilget?

Svar

Det ville være nærliggende at lade forebyggelsesrådet påtage sig

opgaven som tobaksskaderåd.

Forebyggelsesrådet og dets sekretariat har opnået en værdifuld almen

erfaring om en forebyggende indsats, som et tobaksskadeorgan ville

kunne drage stor nytte af.

Desuden har forebyggelsesrådets sekretariat gennem kampagnen om

passiv rygning høstet konkrete erfaringer på tobaksområdet samt

knyttet kontakt til foreninger/ organisationer og enkeltpersoner,

der besidder ekspertise på området. Her tænkes bl.a. på

Hjerteforeningen, Kræftens Bekæmpelse, en række private

røgorganisationer samt læger med særlig viden.

Der henvises endvidere til svaret på spørgsmål 22.

Spørgsmål 14

Udvalget anmoder om en redegørelse for det norske tobaksskaderåds

oprettelse, virke og resultater samt økonomiske ressourcer.

Svar

Statens Tobakkskaderåd i Norge blev oprettet i 1970.

Rådets mandat vedlægges.

Rådet har 8 medlemmer. I sekretariatet er der 5 faste

fuldtidsstillinger, fordelt på 1 kontorchef, 1

administrationssekretær, 2 konsulenter og 1 kontorassistent.

Rådets bevilling var for 1985 ca. 2,3 mill. norske kroner, mens det

reelle forbrug var ca. 2,5 mill. norske kroner. Dette beløb dækker

alle udgifter inkl. lønninger.

Rådets arbejdsområder fremgår af det vedlagte mandat.

Af konkrete initiativer og resultater kan nævnes

- informationsvirksomhed over for forskellige målgrupper,

- udgivelse af en række pjecer, bøger, lysbilledserier, plakater

etc.,

- etablering af et netværk af personer, der organiserer

oplysningsvirksomheden lokalt,

- udarbejdelse af indstillinger til lovgivning vedrørende salg og

markedsføring af tobaksvarer og advarsels- og deklarationstekst/

deklarationstekst på tobakspakninger,

- overvågning af, at de vedtagne love overholdes,

- forskningsaktiviteter, herunder årlig registrering af rygevaner,

udarbejdelse af rapporter om bl.a. passiv rygning, undersøgelse af

rygevanerne i bestemte befolkningsgrupper, bl.a. læger, lærere,

skoleelever.

STATENS TOBAKKSKADERÅD

Mandat

Rådet skal forberede, bringe i forslag, koordinere og overvåke

statens tiltak mot tobakkskader.

Herunder skal rådet særlig

a) holde seg løpende orientert om forskningsresultater vedrørende

tobakksrøyking og helse, og om mulighetene for å påvirke

røykevanene i helsemessig gunstig retning,

b) tjene som informasjonskilde for departementer, helsevesenet,

undervisningsvesenet, industri, presse, kringkasting og det

alminnelige publikum om sammenhengen mellom tobakksrøyking og

sykdom,

c) utarbeide og tilrettelegge opplysningstiltak,

d) ta initiativet til vitenskapelige undersøkelser, herunder

etterprøving av igangsatte tiltaks effekt,

e) medvirke til at eventuelle avvenningsklinikker blir drevet i

kontrollerte former,

f) være departementets rådgiver i gjennomføring av lover rettet mot

tobakksrøyking.

Rådet skal administrativt ligge under Sosialdepartementet.

Utredninger av prinsipiell karakter skal avgis gjennom det.

Bilag 2

KRÆFTENS BEKÆMPELSE

Den 28. april 1986

Kræftens Bekæmpelse er bekendt med, at kommunaludvalget p.t.

behandler forslag til folketingsbeslutning om sikring af røgfrie

miljøer fremsendt af det radikale venstre den 13. februar 1986.

I den anledning skal Kræftens Bekæmpelse udtale sin støtte til, at

der etableres røgfrie fællesmiljøer. Begrundelsen herfor er at

mindske det ubehag og de helbredsrisici, som er forbundet med

passiv rygning.

Passiv rygning betegner situationen, hvor ikke-rygere inhalerer

tobaksrøgskomponenter fra en røgfyldt atmosfære. Røgen fra en

antændt cigaret omfatter dels hovedstrømsrøg, som rygeren suger

ind, samt sidestrømsrøg, som er den røg, der afgives fra

cigarettens glødezone, når der ikke suges. Ca. 75 pct. af røgen

fra en cigaret afgives til omgivelserne gennem sidestrømmen. Af de

25 pct., som rygeren suger ind via hovedstrømmen, pustes ca.

halvdelen ud igen, dvs. at 85-90 pct. af røgen afgives til

omgivelserne.

Tobaksrøg indeholder talrige skadelige komponenter, f.eks.

kulmonooxid, nikotin samt tjærestoffer.

Disse forekommer i væsentlig højere koncentrationer i sidestrømsrøg

end i hovedstrømsrøg.

I gennemsnit indeholder sidestrømmen 5,1 gange så meget nikotin, 4,4

gange så meget kulmonooxid og 2,1 gange så meget tjære. Af andre

tobaksrøgskomponenter kan nævnes benzpyren og nitrosaminer, der

begge anses for at være kræftfremkaldende.

En særlig form for passiv rygning er ekspositionen af fostre hos

gravide rygere. Disse risikerer at føde børn med lavere

fødselsvægt og øget risiko for komplikationer under og efter

fødslen.

Det er dokumenteret, at passiv rygning betyder øget sygelighed for en

række mennesker. Småbørn med rygende forældre har fordoblet risiko

for lidelser i de øvre luftveje og hyppigere hospitalsindlæggelser

end børn af ikke-rygende forældre.

Kræftens Bekæmpelse finder ikke, at den mellem indenrigsministeren og

tobaksindustrien indgåede aftale af 11. marts 1986 om regulering

på tobaksområdet er tilstrækkelig restriktiv, og finder også den

nye advarselsmærkning utilstrækkelig.

Kræftens Bekæmpelse finder det helt utilstrækkeligt, at der som

advarselstekst på cigaretpakken kommer til at stå

»Sundhedsstyrelsen påpeger, at tobaksrygning er sundhedsskadelig«.

Kræftens bekæmpelse skal oplyse, at vi har at gøre med et stof,

tobak, som Det Internationale Kræftforskningsinstitut, IARC, har

registreret som uomtvisteligt kræftfremkaldende. På IARCs liste

over kræftfremkaldende stoffer står tobak f.eks. side om side med

asbest og vinylklorid.

Kræftens Bekæmpelse finder derfor, at en advarselsmærkning skal

udformes med varierende og bedre oplysende tekster, der med

tydelig tekst via tekst og symboler tilkendegiver faren ved at

ryge f.eks. »3.500 danskere dør hvert år af tobaksrygning«,

»rygning under graviditet er til skade for mor og barn« og »beskyt

børn mod tobaksrygning«.

Kræftens Bekæmpelse finder det ligeledes væsentligt, at der etableres

et tobaksskaderåd, hvis opgave det bl.a. skal være at holde sig

løbende orienteret om forskningsresultater fra ind- og udland, at

være informationskilde for skole- og sundhedsvæsenet, at

igangsætte og gennemføre kampagner om såvel aktiv som passiv

rygning, bl.a. i samarbejde med de private sygdomsbekæmpende

organisationer, samt tilbyde kurser i rygeafvænning.

Kræftens Bekæmpelse finder, at et tobaksskaderåd skal finansieres

gennem offentlige midler, f.eks. en særskat på tobaksvarer, eller

ved, at der bruges en fast procentdel af tobaksafgifterne til

finansieringen.

At yderligere oplysning og information er påkrævet på tobaksområdet,

viser en Observa-undersøgelse fra 1984, hvoraf fremgår, at kun 51

pct. af rygerne vidste, at rygning er relateret til lungekræft, 36

pct., at rygning er relateret til kronisk bronkitis, og kun 17

pct., at der er forbindelse mellem rygning og blodpropper. Dette

indebærer, at der hos rygere er en mangelfuld viden om riskoen ved

rygning.

Kræftens Bekæmpelse skal på denne baggrund varmt anbefale, at der nu

tages initiativer på det tobakspolitiske område.

Med venlig hilsen

Ole Bang

direktør

/ Lise Beha Erichsen

fuldmægtig, cand. jur.

Folketingets Kommunaludvalg

Christiansborg

1218 København K.

Bilag 3

Uddrag af en rapport med lovforslag fra Statens tobakkskaderåd (Oslo,

24. juli 1985) med titlen »Lufta er for alle! Retten til å puste i

røykfri luft«.

2.9 Mulige alvorlige langtidsvirkninger av røyk-forurenset/

røykforurenset inneklima

2.9.1. Generelle betraktninger

Dette spørsmålet ble drøftet da Statens tobakkskaderåd i 1972 avga en

rapport om passiv røyking (68). Her pekte rådet først og fremst på

at det ikke er påvist noen terskelverdi for daglig tobakksbruk som

må overskrides før risikoen for helseskadelige virkninger er til

stede.

Dette går også fram av befolkningsundersøkelsene i 1970-årene i

Finmark, Sogn og Fjordane og Oppland, hvor en bl.a. registrerte

forekomst av hoste og oppspytt fra brystet om morgenen.

Hyppigheten av disse symp-tomer/ luftveis-symptomer økte

regelmessig med antall sigaretter røykt pr. dag. Allerede med et

forbruk på 1-4 sigaretter pr. dag var symptomene ca. dobbelt så

hyppige som hos ikke-røykerne (5).

I 1972-rapporten viser rådet til en utredning fra Hygienisk

institutt/ Yrkeshygienisk institutt, der det heter

»Dersom vi i overensstemmelse med dette aksepterer at en sigarett

eller ett gram tobakk pr. dag vil kunne føre til begynnende

skadevirkninger hos røykeren, er det rimelig å anta at en

tilsvarende mengde tobakksrøyk som innåndes av en ikke-røyker i et

røykfylt lokale, vil ha de samme virkninger forutsatt at

tobakkrøyken i luften i lokalet ikke har en vesentlig annen

sammensetning med hensyn til de mulige skadelige stoffene, eller

at retensjonen etter innånding er mindre ved slik passiv røyking.

Det siste vil vel være lite trolig da det ved passiv røykning

dreier seg om fullstendig inhalering av den forurensede luft.«

Statens tobakkskaderåd pekte i 1972-rapporten også på at det største

sprang i risikoøkning for død av sigarettrelaterte sykdommer,

finner man mellom dem som aldri har røykt og dem som røyker daglig

i laveste forbruksgruppe.

Et annet moment som ble fremhevet av Statens tobakkskaderåd, er de

generelle krav til luftas kvalitet, som er gjort gjeldende på

grunnlag av lufthygienisk og yrkeshygienisk forskning.

For en lang rekke substanser er det fastsatt grenseverdier for

forurensning av lufta. De gjeldende grenseverdier omfatter også

enkelte substanser som utgjør bestanddeler av tobakksrøyk, og

kravene til luftens kvalitet må også gjøres gjeldende når

forurensningen med disse substanser skriver seg fra tobakksrøyk.

Rådet understrekte i 1972 at det ikke forelå epidemiologiske

undersøkelser som hadde forsøkt å analysere virkningen av passiv

røyking.

Resultat fra slike undersøkelser har imidlertid begynt å komme i

løpet av de siste årene. Bare i tiden etter den siste amerikanske

og britiske røykerapporten kom ut, og mens Statens tobakkskaderåd

har arbeidet med den aktuelle sak, er det publisert resultater fra

flere viktige undersøkelser.

2.9.2. Nedsatt lungefunksjon

Lungefunksjonen kan måles med objektive metoder. I en amerikansk

undersøkelse som omfattet 2100 friske voksne personer, ble det

funnet noe lavere lungefunksjon hos ikke-røykere som hadde vært

passiv-røykere på arbeidsplassen, enn hos ikke-røykere som ikke

hadde vært passiv-røykere (84). Reduksjonen svarte til den en fant

hos aktiv-røykere med et daglig forbruk på 1-10 sigaretter.

Undersøkelsen har vært gjenstand for kritikk, og i to andre

amerikanske undersøkelser kunne en ikke finne tilsvarende

resultater (14, 63).

I en fransk undersøkelse som omfatter 7818 voksne personer fra 7 byer

ble det funnet redusert lungefunksjon hos ikke-røykende kvinner

som hadde røykende ektemenn, sammenliknet med ikke-røykende

kvinner som heller ikke hadde vært passiv-røykere (37). Denne

forskjellen ble ikke tydelig før 40-års-alder, og forfatterne

peker på at dette kan forklare at de to sistnevnte amerikanske

undersøkelser ikke kom frem til liknende resultater. Begge disse

undersøkelsene inkluderte relativt unge personer som ikke hadde

vært utsatt for passiv røyking i lang tid.

Den kliniske betydning av disse funn har ikke vært undersøkt, og en

kan foreløbig ikke trekke noen konklusjoner om hvorvidt den

reduserte lungefunksjonen har konsekvenser for fremtidig sykdom.

Den amerikanske helsedirektør konkluderer: »To undersøkelser har i

eldre befolkninger rapportert forskjell i lungefunksjons-mål

mellom personer som hadde vært, og som ikke hadde vært utsatt for

kronisk passiv røyking. Denne forskjell ble ikke funnet i en yngre

og trolig mindre eksponert befolkning« (78).

2.9.3. Lungekreft

Det foreligger nå resultater fra i alt 14 epidemiologiske

undersøkelser over kreftdødelighet hos passiv-røykere. De aller

fleste av undersøkelsene gjelder lungekreft, mens enkelte også

omfatter andre kreftformer. Undersøkelsene er foretatt i en rekke

land: Japan (29, 30), Hellas (73, 74), USA (15, 21, 35, 46, 50,

51, 60, 61, 62), Hong Kong (11, 39), Vest-Tyskland (38) og

Skottland (22). Metoder, resultater og konklusjoner er resymert i

en fersk publikasjon fra USA (55). Forfatterne summerer opp

resultatene slik

»Dersom undersøkelsene grupperes i delstudier av menn og kvinner, får

en 20 delstudier, hvorav alle unntatt to antyder økt

kreftdødelighet av passiv røyking. For 12 av delstudiene var det

en statistisk sikker økning.«

Den japanske undersøkelsen (29) ble først publisert og skal spesielt

omtales. Siden 1965 har det pågått en prospektiv epidemiologisk

undersøkelse ved 29 helsesentre i Japan, av 265.118 voksne

personer som var 40 år og eldre. Ved begynnelsen av undersøkelsen

ble det foretatt kartlegging av røyke- og alkoholvaner, yrke og

sivilstand. Senere er dødsfall i denne befolkning blitt

registrert.

91.540 av disse personene var gifte, ikke-røykende kvinner. Tabell 8

gir de sist offentliggjorte resultater, og omfatter oppfølging av

dødelighet frem til 1981 (30). I tabellen er kvinnenes dødelighet

av ulike sykdommer satt = 1.00 når ektefellen var registrert som

ikke-røyker; dødeligheten i andre undergrupper er relatert til

dette.

For lungekreft er det en statistisk sikker overdødelighet når

ektemannen er registrert som røyker; kvinnenes dødelighet øker med

ektemannens sigarettforbruk; kvinner med menn som tidligere har

røykt, inntar en mellomstilling. Det er også en statistisk sikker

overdødelighet hos de passivt røykende kvinner for følgende

dødsårsaker: bihulekreft, alle kreftformer unntatt lungekreft,

emfysem + kronisk bronkitt og hjerteinfarkt.

Det var ingen samvariasjon mellom kvinnenes dødelighet av lungekreft

og mennenes alkoholvaner; heller ikke mellom kvinnenes dødelighet

av magekreft og ektemennenes røykevaner.

Tabell 8

Dødelighets-ratio hos ikke-røykende gifte kvinner, aldersjustert -

Japan, 1966-81

Dødelighets-ratio etter ektemannens røykevaner Sykdom Antall Ikke røyker ex-røyker 1-14 15-19 20+ dødsfall sig. sig. sig. Lungekreft 200 1.00 1.36 1.42 1.58 1.91 Bihulekreft 28 1.00 2.27 2.56 3.44 Kreft total (lungekreft ikke medregnet)2484 1.00 * 1.06 1.11 Emfysem + kron. bronkitt 130 1.00 1.29 * 1.60 Hjerteinfarkt 494 1.00 1.10 * 1.31 = 91 540, 40 år og over * inkl. eks-røykere

Kilde: Referanse nr. 38.

Som et eksempel på undersøkelser hvor det ikke er funnet statistisk

sikker sammenheng mellom passiv røyking og lungekreft, skal en

referere Garfinkel's undersøkelse fra den amerikanske

kreftforenings materiale (21). Fra 1960 til 1972 ble 176.739

ikke-røykende hvite kvinner fulgt m.h.p. risiko for lungekreft. Av

disse var 72 pct. gift med røykende menn. Garfinkel fant følgende

lungekreftrisiko blant kvinnene, fordelt etter ektemennenes

røykevaner (risiko = 1.00 når ektefellen var ikke-røyker)

Ektemennenes daglige Ikke røykende kvinners sigaretforbruk lungekreft risiko 0 sigaretter 1.00 1-20 sigaretter 1.27 Over 20 sigaretter 1.10

Det ble altså funnet høyere verdier for kvinnene med røykende

ektemenn, men verdiene er ikke statistisk sikker forskjellige fra

verdien for kvinnene med ikke-røykende menn.

Flere av undersøkelsene har vært gjenstand for diskusjon i den

medisinske fagpresse. 1983-rapporten fra The Royal College of

Physicians of London (57) drøfter mulige årsaker til de

forskjellige resultater i Hirayama's og Garfinkel's undersøkelser,

og nevner f.eks. at trangere boforhold (tettere røyk-konsentrasjon

i innelufta) i Japan kan være en forklaring. Japanske kvinner

tilbringer dessuten mye større del av sin tid i hjemmet enn de

amerikanske kvinner; dessuten er skilsmissefrekvensen høyere i USA

(undersøkelsene tar bare i betraktning røykevanene til den mannen

kvinnen var gift med da undersøkelsen ble påbegynt).

Den britiske rapporten gir en samlet vurdering av disse to

undersøkelsene og den greske undersøkelsen, hvor det ble funnet

statistisk sikker økt risiko hos passivt røykende hustruer (det

var disse tre undersøkelsene som var kjent da rapporten ble

skrevet). Rapporten understreker at Garfinkel's resultater trekker

i samme retning som den japanske og greske undersøkelsen. Samlet

gir disse tre sett av resultater en økning i

lungekreftdødeligheten hos de passivt røykende kvinner på ca. 50

pct., heter det i den britiske rapporten.

En overdødelighet på 50 pct. er ikke urimelig ut fra følgende

betraktninger

(1) den representerer et gjennomsnitt og omfatter alle grader av

passiv røyking. Det er store variasjoner når det gjelder f.eks.

ektefellenes tobakksforbruk, ekteskapets varighet og boligenes

rommelighet og ventilasjon,

(2) det er ikke påvist noen terskelverdi for tobakksrøykens

helseskadelige virkning, jf. avsnitt 2.9.1,

(3) den er teoretisk mulig i forhold til den overdødelighet som er

registrert for aktiv-røykere med et lavt daglig forbruk. I et

større amerikansk materiale (36), ble det funnet at røykere med

daglig forbruk på 1-9 sigaretter hadde en dødelighet som var 5,5

ganger høyere enn de som aldri hadde røykt aktivt selv (men kunne

ha røykt passivt).

Resultatene fra den aller siste undersøkelsen om kreftrisiko ved

passiv røyking ble publisert våren 1985, og er av spesiell

interesse fordi den også omfatter kreftrisiko ved passiv røyking

blant personer som selv er daglig-røykere (62).

Undersøkelsen tar utgangspunkt i kreft-tilfeller (alle former) i

alder 15-59 år som i løpet av en 21-måneders-periode ble

rapportert til kreftregisteret ved et sykehus i North Carolina.

Materialet omfatter 369 kreftpasienter som ble sammenholdt med en

kontrollgruppe. Forfatterne har beregnet risiko for kreft av alle

former hos både røykere og ikke-røykere, i relasjon til antall

røykende husstandsmedlemmer. Settes kreftrisiko = 1,0 for personer

som lever i husstander uten røykende husstandsmedlemmer, finner

forfatterne følgende relative risiko for kreft

Røykende husstands Ikke- Røykere og

medlemmer røykere eks-røykere

0 1,0 1,0

1 1,5 1,4

2 2,3 2,2

3 eller flere 2,8 2,4

NB! Risikotallene må bare sammenliknes innenfor hver kolonne!

De refererte tall for kreftrisiko i husstander hvor 2 eller flere

husstandsmedlemmer røyker, er statistisk sikker forskjellig fra

kreftrisiko i husstander hvor ingen røyker. Forfatterne

understreker at resultatene er foreløbige og må bekreftes av andre

undersøkelser, men de hevder at resultatene antyder at virkningen

av eksposisjon for andres røyk kan være større enn tidligere

antatt.

Så langt undersøkelser som er foretatt på dette området.

Spørsmålet om langvarig passiv røyking kan gi lungekreft (eller annen

alvorlig sykdom), har vært tatt opp i flere medisinske fora, og

behandlet i røykerapporter og konferanser som har drøftet temaet.

Følgende konklusjoner skal refereres her

(1) Den amerikanske helsedirektør, 1982-rapporten (77), uttaler at

selv om de foreliggende data ikke er tilstrekkelige til å bevise

at passiv røyking er årsak til lungekreft blant ikke-røykere, gir

de grunn til bekymring om et mulig alvorlig helseproblem. Med

tanke på forebyggende medisin, bør forsiktighet tilsi at

ikke-røykere i størst mulig utstrekning unngår å utsette seg for

tobakksrøyk fra andre personers røyking, uttaler den amerikanske

helsedirektør.

(2) Seminar om tobakksrøyk i miljøet, Geneve 1983. Dette seminaret

ble arrangert av professor Ragnar Rylander, Universitetet i

Gøteborg, sammen med Universitetet i Geneve, Sveits, og ble

økonomisk støttet av The Tobacco Institute, Washington D.C.

I konklusjonene fra seminaret heter det bl.a. (ref. nr. 19, side

141)

»Selv om de publiserte data om tobakksrøyk i miljøet og lungekreft

ikke kan gi grunnlag for konklusjon, var arbeidsgruppen enig i at

det var tilstrekkelig overensstemmelse i statistisk sammenheng til

å støtte fortsatt arbeid. Det var også enighet om at den

tilskrivbare risiko blant ikke-røykende hustruer, utsatt for

tobakksrøyk, var tilstrekkelig til å indikere et mulig anselig

problem.«

(3) Internasjonalt vitenskapelig symposium om passiv røyking, Wien,

1984. Symposiet var arrangert av Det østerriske selskap for

arbeidsmedisin, Det tyske selskap for arbeidsmedisin, Den

amerikanske helsestiftelse og Det bayerske akademi for

arbeidsmedisin.

Ifølge referatet deltok 7 personer i diskusjonen, og deres meninger

om spørsmålet var motstridende. Ingen samlet konklusjon ble

avgitt.

Visse formelle forhold ved dette symposiet gir grunn til en

tilføyelse: Et 5 siders referat fra symposiet er gitt i den tyske

utgave av Verdens helseorganisasjons magasin »Verdens helse«,

desember 1984 (18). Et 2-spalters utdrag av dette referatet er

gitt i den engelske utgave av magasinet, mai 1985 (86). I det

tyske referatet heter det at symposiet ble arrangert i samarbeid

med Verdens helseorganisasjon. I brev av 9. juli 1985 til Statens

tobakkskaderåd opplyser imidlertid Verdens helseorganisasjons

hovedkontor i Geneve at organisasjonen overhodet ikke har vært

engasjert i arrangementet av denne konferansen. Referatet står

helt og holdent for arrangørenes regning.

(4) Cancerkommitten, Sverige, 1985. Den regjeringsoppnevnte svenske

kreftkomiteen drøfter spørsmålet, og konkluderer med at passiv

røyking utgjør en reell risikofaktor (10).

(5) Kreftkonferanse i Lyon, februar 1985. Konferansen ble arrangert

av Det internasjonale byrå for kreftforskning, som er tilknyttet

Verdens helseorganisasjon, og ble ledet av den britiske

epidemiolog Sir Richard Doll. I konklusjonene fra konferansen

heter det bl.a. (33)

»Kjennskap til beskaffenheten av sidestrøms- og hovedstrøms-røyk,

til stoffene som absorberes ved »passiv« røyking, og til de

kvantitative forhold mellom dose og effekt som vanligvis er

observert når en utsettes for kreftfremkallende stoffer, leder

fram til den konklusjon at passiv røyking medfører en viss risiko

for kreft.'

(6) Internasjonalt møte om samarbeid om kreftforskning og

kreftforebyggelse, Moskva, juni 1985. Konferansen ble arrangert av

Det internasjonale byrå for kreftforskning (tilknyttet Verdens

helseorganisasjon) og Kreftforskningssenteret i Moskva. I

konklusjonene fra konferansen heter det bl.a. (49)

»På basis av kunnskaper om sidestrøms-røykens kjemiske

sammensetning, av eksperimentelle data og av målinger av human

eksposisjon, må det antas at »passiv« eksposisjon for andre

menneskers tobakksrøyk forårsaker en viss risiko for å utvikle

lungekreft. Å fastslå nøyaktig i hvilken grad dette skjer, krever

imidlertid mer forskning.'

Det vil også være på sin plass å vise til den resolusjon som Den

norske lægeforenings landsmøte fattet i 1981, og som oppfordrer

Regjeringen til å arbeide for at Norge kan bli et røykfritt

samfunn innen år 2000 (17). I resolusjonen heter det bl.a.

»Tobakk er helsefarlig både for røykere og deres omgivelser«

(uthevet her).

Det er interessant at det resonnement og de konklusjoner som er

referert fra de to sistnevnte konferanser (pkt. 5 og 6 ovenfor)

ble fremlagt allerede i 1972 av Hygienisk institutt/

Yrkeshygienisk institutt i Oslo og av Statens tobakkskaderåd, jf.

afsnitt 2.9.1 og litteraturreferanse nr. 68.

Kan det sies noe mer om i hvilken utstrekning passiv røyking kan

forårsake lungekreft?

En kjent britisk epidemiolog, professor Richard Peto, uttaler at det

er mulig at det i det lange løp vil bli vist at noen hundre -

kanskje noen tusen - ikke-røykere kan dø hvert år i både USA og

Storbritannia fordi de har vært utsatt for andres røyk (48). Han

hevder også at passiv røyking øker de røyke-relaterte dødsfall hos

aktiv-røykere med et lignende antall. Men han tilføyer

»Som et folkehelse-problem er sidestrøms-røyking ubetydelig

sammenliknet med hovedstrøms-røyking. Det som virkelig betyr noe,

er at omtrent en fjerdedel av daglige sigarettrøykere vil dø for

tidlig på grunn av egen røyking. Det som virkelig betyr noe, er at

røyking dreper røykere.«

I en helt fersk publikasjon fra USA er det fremlagt anslag over

antall lungekreftdødsfall som må tilskrives passiv røyking (55).

Forfatterne benytter ulike forutsetninger for to forskjellige

anslag. Det ene gir som resultat at 555 lungekreftdødsfall årlig

skyldes passiv røyking blant 63,8 mill. ikke-røykere over alder 35

år i USA. Det andre gir som resultat 4665 tilsvarende dødsfall,

med et gjennomsnittlig tap av forventet levetid på 17 år pr.

dødsfall (i USA var det 108.500 lungekreftdødsfall i 1980).

Forfatterne hevder at dette siste anslaget stemmer med resultatene

fra de store epidemiologiske undersøkelsene i Japan og USA.

Anslaget svarer til nær 1/3 av alle lungekreftdødsfall blant

ikke-røykere i USA. Forfatterne finner også at det siste anslag

tyder på at passiv røyking utgjør en større helserisiko enn den

samlede kombinerte risiko av alle skadelige stoffer som forurenser

utendørs luft (og som er underlagt kontrollbestemmelser).

Den forutgående redegjørelse gir som konklusjon: Det er stadig mindre

tvil om at passiv røyking kan føre til lungekreft. Risikoen vil

imidlertid være avhengig av styrken og varigheten av den passive

røyking.

Overdødeligheten ved passiv røyking er sannsynligvis beskjeden i

forhold til den en finner ved aktiv røyking. Anvendt på store

folkegrupper vil den imidlertid kunne bety et stort antall

dødsfall.

Fortsatt forskning er nødvendig for å klarlegge graden av risiko for

alvorlige helseskader ved langvarig passiv røyking. Dette fremgår

ikke minst av den store forskjell det er mellom de refererte

anslag av lungekreftdødsfall pga. passiv røyking. Allerede nå er

mistanken sterk om at omfanget av disse helseskader er større enn

tidligere antatt. Dette moment må derfor også komme i betraktning

ved diskusjonen om hygieniske tiltak. Risikoen vil særlig kunne

være tilstede for personer som er stadig utsatt for ryøkforurenset

inneklima, f.eks. personale i røykfylte kafeer, restauranter og

kontorer.

2.10 Konklusjon med henblikk på hygieniske tiltak

(1) Over halvparten av den voksne norske befolkning angir at de

føler ubehag ved opphold i røykfylte rom. Dette har særlig

sammenheng med at tobakksrøyk inneholder komponenter som virker

irriterende på slimhinnene, først og fremst i øynene. Denne

irritasjons-effekt er registrert ved objektive metoder (den

skyldes ikke irritasjon på det mentale plan). Med den moderne

forståelse av helsebegrepet (jf. Verdens helseorganisasjons

definisjon) er dette forhold alene tilstrekkelig medisinsk/

hygienisk grunnlag for å sørge for et røykfritt inneklima.

(2) Utsatte grupper (barn, pasienter med kronisk lunge- og

hjertesykdom, allergikere) kan påføres alvorlige helseskader og

helseplager ved opphold i røykforurenset inneklima. Dette dreier

seg om store grupper av befolkningen. I helse- og sosialpolitikken

er det bred enighet om at personer med ulike handicap må

integreres i normalt daglig liv - både i arbeidet og i andre

sosiale sammenhenger. Det er derfor nødvendig å ta hensyn til den

risiko disse grupper utsettes for ved passiv røyking.

(3) Det foreligger undersøkelsesresultater som gir økende mistanke

om at langvarig eksposisjon for passiv røyking kan gi alvorlig

helseskade. Resultatene har skapt en begrunnet frykt hos mange, og

dette er også en akseptabel grunn til å iverksette hygieniske

forholdsregler. Det er generell enighet om at forurensning av

utendørs luft må bekjempes ved fastsettelse av klare normer. Det

samme bør også gjelde forurensning av innendørs fellesluft. Den

kan, som dette kapittel har vist, være både tettere og mer

skadelig enn forurenset byluft.

Dette er det medisinske/ hygienske grunnlag for å innføre prinsippet

om et røykfritt offentlig inneklima.

Udvalget har behandlet beslutningsforslaget i nogle møder og herunder

skriftligt stillet spørgsmål til indenrigsministeren.

Udvalget har endvidere modtaget skriftlig henvendelse fra Kræftens

Bekæmpelse.

Nogle af udvalgets spørgsmål er optrykt som bilag til betænkningen

tillige med indenrigsministerens svar herpå. Endvidere er som

bilag optrykt en henvendelse til udvalget samt et uddrag af en

rapport, som har været omdelt til udvalget.

Herefter indstiller et flertal (socialdemokratiets, socialistisk

folkepartis og det radikale venstres medlemmer af udvalget)

forslaget til vedtagelse uændret.

Flertallet udtaler, at det er ønskeligt, at oplysningen om skadelige

stoffer ledsages af oplysninger om stoffets fulde navn, da et

nummer alene ikke vil have samme afskrækkende virkning. Samtidig

bør pakningens tekstoplysning om skadevirkningen varieres og helst

ledsages af illustrerende tegninger, jfr. det i bilag 1 optrykte

svar på spørgsmål 8.

Flertallet er endvidere enigt om, at oprettelse af et tobaksskaderåd

må forudsætte selvstændig bevilling til rådet.

Et mindretal (det konservative folkepartis, venstres, kristeligt

folkepartis og de frie demokraters medlemmer af udvalget)

indstiller forslaget til forkastelse ved 2. (sidste) behandling.

Mindretallet er enigt i behovet for en indsats mod tobaksrygning,

herunder for at værne mod passiv rygning. Mindretallet finder

imidlertid, at man når længst ad oplysningens og frivillighedens

vej. Mindretallet kan hermed henvise til, at indenrigsministeren

under 1. behandling af beslutningsforslaget har tilkendegivet, at

der med dette sigte vil blive rettet henvendelse til de øvrige

ministerier og de kommunale organisationer.

Mindretallet finder det endvidere utilfredsstillende, at man ikke

afventer en udtalelse fra de kommunale organisationer samt

arbejdsmarkedets parter om beslutningsforslaget, som er meget lidt

konkret i sit indhold.

Mindretallet finder det endelig uhensigtsmæssigt, at der skal

oprettes et selvstændigt tobaksskaderåd. Det er opfattelsen, at

opgaven bedre kan varetages af forebyggelsesrådet, der har generel

erfaring med tilsvarende opgaver, og som vil blive

ressourcemæssigt styrket med henblik på tobaksopgaverne.

Karen Højte Jensen (KF) nfmd. Flemming Jensen (KF) Lizzie

Lichtenberg (KF) Lis Aaltonen (KF) Svend Heiselberg (V) Niels

Anker Kofoed (V) Maisted (FD) Steffensen (KrF) Hanne Andersen

(S) Dorte Bennedsen (S) Tove Lindbo Larsen (S) Lerke (S)

Henning Rasmussen (S) fmd. Taanquist (S) Agerschou (SF)

Tommy Dinesen (SF) Ole Vig Jensen (RV)

Partierne CD, VS og FP havde ikke medlemmer i udvalget.

Ingen

Nr BTB 116

Betænkning over Forslag til folketingsbeslutning om sikring af røgfri miljøer

Nr B 116 1985-86, 1. samling

Afgivet af kommunaludvalget

Afgivet: 19860520